Lag bollefest til fastelavn

Feiringen av fastelavn går helt tilbake til tiden før reformasjonen på 1500-tallet. Fastelavn var tidligere en stor folkefest med den beste maten i store mengder på bordet, inkludert de feteste fastelavnsboller. Den innledet den 40 dager lange fasten frem til påske. I disse 40 dagene skulle man leve nøkternt med brød og fisk som hovedingredienser i kostholdet. Med reformasjonen i 1536 forsvant fastetiden, men fastelavn fortsatte, og den antok etter hvert svært løsslupne former. Presteskapet i flere land satte en stopper for den, fordi den var “syndens lokkemat”, slik det het i Danmark.

I dag er fastelavn en harmløs og hyggelig markering, og det som i sin tid varte over flere dager, er nå begrenset til fastelavnssøndag. I Norge er det bollene og riset som minner oss om denne gamle tradisjonen. Etter gammel overtro trodde man at bjerkeris som ikke hadde sprunget ut, hadde fruktbarhetens kraft i seg. Åkre, dyr og mennesker ble riset for å sikre fruktbare år.

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet Fasten-Abend, som betyr kvelden før fasten.

Fastelavnsbollene stammer trolig fra Tyskland tilbake på 1600-tallet. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre.

Her finner du ulike boller med forskjellig framgangsmåte.